tirsdag 3. september 2013

Hørselsomsorg eller kun sorgen?

Alle instanser er, eller i alle fall har vært, enige. Alle rapporter er ensidige. Den Norske Hørselsomsorgen er under pari. Rundt 1993 startet Norsk Audiografforbund en prosess der de bygget et nettverk med tanke på å få til en endring av elendigheten. Det lyktes de med, og i 2007 kom rapporten "Å høre og bli hørt". Ikke alt var etter forbundets ønske, men dette var en seier. Derfor må det for NAF være bittert å se tilbake når man per i dag ikke ser noen som helst endring. Det hele akkumulerte i en avtale fra 2009 signert av de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet om formidlingen av høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler. Her er det godbiter som ambulerende audiograf og lærings- og mestringskurs med mer. Vi kan vel trygt si at dette er noe de aller færreste i landet har sett noe til. Det er rett og slett provoserende å tenke på alle de ressurser som er brukt uten at det ender opp i noen ting som helst. Jeg vil påstå at dette er en sak for statens kontrollorganer. Det er altså fint mulig å skissere avtaler og å få de signert uten at de har noen som helst verdi. Og fri meg fra jurister som omdefinerer "ambulering" eller "kurstilbud". Avtalen kom i stand for å skape endring og endring ble det ikke.

1 kommentar:

  1. Papirmøller produserer sjelden annet enn papir :(

    SvarSlett